Tilleggslidelser

 Innholdet på denne siden er ment som nyttig informasjon og ikke som erstatning for medisinsk behandling!

Tidligere regnet man med at det bare var lungene og eventuelt lever som fikk lide på grunn av alfa-1-mangel. Etterhvert er det blitt avdekket at alfa-1 mangel har konsekvenser også på andre områder. Dette gjelder spesielt inflammasjonsrelaterte lidelser som diabetes, fibromyalgi, systemisk vaskulitt, panniculitis og astma-bronkitt.  Et annet vanlig problem ser ut til å være gallestein, og mange har fjernet galleblæra. .

Galleblære og gallestein – nyttige fakta og gode råd.

Teksten under er hentet fra en artikkel i Mat og helse


Fakta om gallestein
Gallestein rammer oftest godt voksne kvinner, særlig overvektige. Derfor lærer medisinerstudenter huskeregelen om de tre fer, female, fat and fourty, som beskriver den typiske gallesteinpasienten. Forekomsten av gallestein er lav i Afrika, mens hos enkelte indianere i Nord-Amerika er forekomsten på over 75 prosent av kvinnene. I Norge har ca. halvparten av den voksne befolkning gallestein, men de aller fleste har ingen symptomer.
Gallen dannes i leveren og er gulgrønn og flytende. Den består av avfallstoffer fra leveren og fargestoffer etter nedbrutte røde blodlegemer, i tillegg til salter som er viktige for nedbrytning av fett. Under leveren ligger galleblæra, på størrelse med 2-3 fingrer. Herfra støtes gallen ut i tarmen gjennom en gallegang. Særlig i forbindelse med fettrike måltider vil galleblæra tømme seg siden gallen er viktig for at tarmen skal bryte ned fettet.
Ved tilstopning av gallegangen vil avføringen bli lys og urinen bli mørk ettersom gallefargestoffene går over i blodet og ut gjennom nyrene. Huden kan få en gulaktig farge, og tilstanden kalles gulsott. Diagnosen gallestein stilles ved hjelp av ultralydundersøkelse, og i dag opereres de fleste ved hjelp av såkalt kikkhullsteknikk hvor galleblæra fjernes med et lite snitt i navlen.
Gode råd for å forebygge dannelse av gallestein er å spise kost med mye fiber for å hjelpe kroppen å kvitte seg med gallesalter. Fett i kosten vil normalt føre til at galleblæra tømmer seg regelmessig, og det kan forebygge dannelsen av steiner. Et fiberfattig kosthold rikt på raske karbohydrater er ugunstig. Hvis man først har prosent av gallen igjen tas opp av tarmen og skilles ut gjennom leveren. Gallen skilles ut 10 ganger før den forlater kroppen bundet til fiber i avføringen. Med tiden skjer det en oppkonsentrering av gallestoffer i galleblæra, og det kan dannes grus og steiner. Disse kan gi plager i form av smerter i høyre del av magen som kan stråle ut til ryggen. Smertene kan komme som kraftige anfall i forbindelse med fettrike måltider. I verste fall kan det bli betennelser i galleblæra, eller en gallestein kan støtes ut i gallegangen og sette seg fast. Tilstanden er alvorlig og bør medføre sykehusinnleggelse. fått gallestein, bør man være forsiktig med fettrike måltider som kan utløse smerter. Spis gjerne fett til alle måltider, men i mindre porsjoner.»

Hele artikkelen kan du lese her

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: