Behandling og oppfølging

Pr i dag finnes det ingen behandling som kurerer alfa-1-antitrypsinmangel. Men det forskes både på stamceller og på gener for å se om det kan finnes en kur i fremtiden. Forsøk på mus har vist lovende resultater, men i følge professor David Lomas er det fortsatt langt fram til denne forskningen trygt kan anvendes på mennesker.

USA, 3 provinser i Kanada samt tre land i Europa, Tyskland, Italia og Spania, gir augmentasjonsterapi (Prolastin og andre produkter). Alfa-1-antitrypsin gis som intravenøs behandling. Det forskes på et nytt innhalert plasmaprodukt, men studier her er bare i startgropen.

For meg virker det meningsløst at ikke alfa-enere generelt skal få tilbud om å få tilført det stoffet de mangler. For meg er dette på linje med å nekte en person med diabetes type 1 behandling med insulin.

Siden prolastin er det produktet som har lisens i Norge, er det primært denne (manglende) behandlingen jeg vil være opptatt av i tillegg til det vi kan oppnå med kosthold og livsstil. 

Prolastin er altså godkjent av myndighetene, og ble benyttet en periode. Det hevdes fra medisinsk hold at behandlingen ikke viste de forventede resultatene. Hva denne konklusjonen egentlig bygger på har jeg ikke sett noe materiale på foreløpig. Konkklusjonen er i alle fall egnet til å forundre etter at jeg har møtt så mange i USA som har fått forlenget livet med opptil flere tiår. Forskningen på dette området vil jeg i alle fall gå grundig igjennom – og en samlet personlig vurdering vil etterhvert bli lagt ut under Prolastin. (Se egen underside)

For astmatikere med alfa-1 benyttes tradisjonell astmabehandling. Dette har vi liten erfaring med, og temaet overlates derfor til andre.

De som plages med bronkiene og har alfa-1 mangel vil stort sett få tradisjonell KOLS behandling med inhalatorer og under akutte forverringer benyttes ofte prednison-kurer. Heller ikke dette har vi personlig erfaring med, og også dette temaet vil jeg overlate til andre.

En liten gruppe på ca. 5% har liten eller ingen nytte av disse medisinene. Dette fordi emfysemet sitter så langt ned i lungene at medisinene ikke når fram. Geir tilhører denne gruppen. For oss var derfor bare en mulighet igjen – å prøve ut hva kosthold og annen livsstilsomlegging hadde å by på. Samtidig vil ikke kosthold være tilstrekkelig med tanke på blant annet luftforurensing – og derfor blir det fra vår side ikke snakk om enten eller,  men både og. Eller ja takk, alt sammen, siden trening og stressmestring også er en del av helheten.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: