Kosthold, alfa-1 mangel og KOLS emfysem

God mat inn – snop og brus ut!

 

La maten være din medisin og medisinen være din mat

I og med at min mann ikke hadde noe glede av de tradisjonelle medisinene var gode råd dyre. Jeg visste ikke stort om verken KOLS eller emfysem, ei heller alfa-1 mangel i starten, men fikk god bruk for både bibliotekarutdannelsen og kostholdsutdannelsen. To ting ble tidlig klart: dette handlet primært om 1) inflammasjon og 2) dårlig gassutveksling i lungene.

Sterkt underernært og undervektig som min alfa-ener var etter mange år med stress (heldigvis ikke min skyld!) og elendig kosthold var det bare å brette opp ermene og sette i gang, dog ikke helt uten motstand fra en mann med sansen for «alt som var av søtt og godt».

(For ordens skyld gjør jeg oppmerksom på at dette for det første ikk er noen høyproteindiett. For det andre må de som har lever og/eller nyreskader ikke eksperimenter med kostholdet uten i samråd med lege som har ernæringsmedisinsk bakgrunn. Er skadene store kan det være farlig å spise selv normale mengder proteiner. Proteinene bør for denne gruppen ofte velges fra vegetabilsk protein. )

Stille systemisk inflammasjon

I denne sammenhengen handler det ikke om lungebetennelse og andre akutte hendelser, men om den stille systemiske inflammasjonen på grunn av luftforurensing og/eller kosthold.

Siden de fleste er utsatt for en viss mengde partikler fra luftforurensing,  og noen for mye mer på grunn av røyking, jobb eller andre forhold vil lungene alltid være utsatt for irritasjon og dermed en viss inflammasjon. For mange vil dette over tid føre til KOLS, som har utviklet seg til å bli den tredje store folkesykdommen.  For en som har svært lite alfa-1 antritrypsin som sirkulerer i blodet kan luftforuensing være enda verre enn for «vanlige» folk, for det er ingenting som kan stoppe den langsomme nedbrytiningen av lungene.

Men det finnes en annen systemisk inflammasjon. Etter å ha deltatt i flere alfa-1 grupper ble det etterhvert klart at også andre problemer gjorde seg gjeldende. Tilleggslidelser som ulcerøs kolitt, matintoleranser, diabetes osv er svært vanlige, og alle disse har et spesielt kjennetegn: Inflammasjon.

Karbohydrater og inflammasjon

På studiet mitt i Harstad hadde jeg lært at feil fett og for mye stivelsesrik mat kunne fremme inflammasjon mens mer omega 3 fra fisk og mindre omega 6 fra vegetabilske (og dessverre som oftest nokså ødelagte  industrielt bearbeidede planteoljer)  kunne hemme inflammasjon sammen med karbohydratreduskjon.  Barry Sears har skrevet flere bøker om emnet, her hjemme er det Fedon Lindberg som har frontet et karbohydratredusert kosthold i forhold til diabetes og overvekt. Det siste er jo det de fleste forbinder med en karbohydratredusert diett, men fra studiet visste jeg at det er andre hormonsystemer som også påvirkes av karbohydrater og fett. Siden har jo flere leger sluttet seg til et karbohydratredusert kosthold, fra det mer ekstreme til det mer moderate.  Kjente navn i tillegg til Fedon Lindberg i denne sammenhengen er norske Sofie Hexeberg, og svensken Anders Eenfeldt. Sistnevnte har sin egen hjemmeside, Kostdoktorn.se 

 Dietten ble lagt om  fra næringstomme karbohydrater til karbohydrater av næringsrik og langsomt-opptakelig sort, samtidig som mengden ble redusert i bytte med mettet og umettet fett fra gode kilder som smør, extra virgin kokosolje, omega 3 fra fisk, extra virgin olivenolje mm og rene og ubearbeidede proteinkilder som kjøtt, fisk og egg. Dette  førte til at CRP (betennelsesmarkør) falt til 1.3 i løpet av kort tid og holdt seg stabilt der fra januar 2011 til slutten av mai 2012 da den første lungebetennelsen dessverre dukket opp etter en uvettig arbeidshelg.

Økt lungekapasitet

Ikke bare det – lungekapasieteten i prosent av forventet økte også fra 28.9 og helt opp til 41 % i løpet av et halvt år. Og det betyr utrolig mye for både livskvalitet, daglig aktivitet og trening. For denne effekten ble oppnådd før et KLAR-opphold på Glittre-klinikken hvor trening også ble lagt til. Men for en så svekket og underernært mann var det nok viktig å bygge opp kroppen før den ble utsatt for ytterligere belastning.

I september 2011 kunne Geir gå tilbake til full jobb igjen i Norsk Transportarbeiderforbund, med noe tilrettelegging. Og det fungerer fortsatt fint.

Så lang så bra – teoriene ble bekreftet i alle fall for min Alfa-eners vedkommende. Og dette er da også en reaksjon vi har blitt møtt med, at dette er et enkeltstående tilfelle. Men er det sant? Finnes det forskning som underbygger at dette faktisk virker?

Ny forskning om karbohydrater

Det jeg fant om kosthold i forhold til alfa-1 mangel var skuffende.  Det meste om KOLS og kosthold likeså. Men etter omtrent ett år med karbohydratredusert kosthold kom jeg over en lenke til en svært interessant studie for oss.  (Artikkelen ble publisert 14. september 2011.)  Denne  var et doktorgradsprosjekt  utført på NTNU i Trondheim. Professor Berit Johansen på NTNU som har veiledet disse doktorgradsstudentene og forsket på genuttrykk siden 1990-tallet  uttaler i en reportasje i Gemini (NTNU og SINTEF) at det karbohydratrike kostholdet som mange nordmenn har i enkelte måltider setter en rekke klasser av gener i gang med å jobbe overtid. 

Opprinnelig var det planen å undersøke genene som sørger for betennelsestilstander i kroppen, men det viste seg også at gener knyttet til hjerte-karsykdommer, noen kreftformer, demens og diabetes to også var involvert.

Livsstilssykdommer trigges av insulin

De nasjonale kostrådene med opptil  60% karbohydrater  vil dermed trigge den såkalte metabolske inflammasjonen som verken medfører smerte eller sykdomsfølelse utover at man kan føle seg lett utilpass.

Det er i følge Berit Johannessen insulinet som er synderen i denne inflammasjonen. Ikke som regulator av blodsukkeret, men i den sekundære rollen insulin har i en rekke andre mekanismer.  Løsningen ligger i å minimaliserer kroppens behov for å skille ut insulin, som er kroppens forsvar mot for mye glukose i blodet. Hvor glukosen kommer fra (f. eks poteter, hvitt brød, ris og pasta eller sukker) spiller ingen rolle.

For å oppnå resultater er det viktig at alle måltider balanseres i forhold til 30%  av henholdsvis proteiner, fett og karbohydrater . Under 30% karbohydrater i forhold til total kalorimengde må til, og jevnt blodsukker oppnås gjennom flere små og middelstore måltider gjennom dagen.

Rask virkning

Johansen forteller at det bare tok seks dager å endre genuttrykkene til hver av forsøkspersonene, så å komme i gang og merke forskjell går altså hurtig.  Hun advarer også mot lettprodukter, og sier det er bedre å redusere mengden mat totalt sett.

Studien er publisert i National Center for Biotechnology Information.

Vår personlige erfaring er at etter et høyt karbohydratinntak kan man oppleve nesten influensaaktige symptomer i er kort periode ca en uke etter at man har lagt om kostholdet. Noen tolker dette som at de ikke tåler karbohydratreduksjonen og sier de blir syke av det, men det er rett og slett kroppen som girer om. Det kan være lurt å dikke mye vann i denne perioden.

Men hva med pusten?

En lungesyk har ikke bare problemer med å få nok oksygen – det kan også by på problemer å bli kvitt karbondioksid – CO2.

I Beijing i Kina har åtte forskere testet ut næringsdrikker med varierende fett og karbohydratinnhold. De konkluderer med at høyt fettinnhold i kombinasjon med lav karbohydratmengde forbedret lungefunksjonen signifikant i KOLS-pasienter sammenlignet med tradisjonelle drikker med høyt karbohydrat- og lavt fettinnhold.

Studien er omtalt i Nutrition, 2003 Mar; 19(3):229-32

6 minutters gangtest og effekt av næringsdrikker.

En annen studie fra 1992 lot ti pasienter med stabil KOLS ta 6 minutters gangtest før og etter inntak av en fettrik drikk, en karbohydratrik drikk og en nøytral drikk på tre seprate dager i en dobbeltblind test. Borg scores i forhold til hvordan pasientene opplevde det å puste ble målt ved begynnelsen og slutten av hver gangtest.  Mange lungefunksjonsmålinger ble tatt, inkludert arterielle blodgasser.

Konklusjonene på testen ble at selv små endringer i karbohydrat og fettsammensetningen i måltider kan ha en signifikant virkning på Vco2, utholdenhet under trening og tungpustethet i pasienter med KOLS.

Studien er gjengitt i Thorax 1992;47:451-456.

Næringsdrikken med mest fett , Pulmocare, var svært interessant for oss på grunn av Geirs lave vekt. Alle næringsdrikkene som man kan få på blåresept her til lands inneholder alt for mye karbohydrater i henholt til hans behov. Jeg forsøkte derfor å få tak i dette produktet på nettet, men firmae Abbott leverer ikke via internett til norske privatkunder. Jeg sjekket med vår lokale apoteker for å høre om de kunne hjelpe, men heller ikke her ble det napp. Så nå gjelder det å få en lege til å hjelpe oss med import.

Vi ønsker jo primært å holde det gående med vanlig hjemmelaget mat tilpasset den reduserte karbohydratmengden, men til dårlige dager og dager med eventuell sykdom vil vi gjerne ha noe i bakhånd. Opphold på norske sykehus er ikke videre egnet til vektøkning, det er i alle fall vår erfaring.

Nok en studie, også denne av kinesiske forskere trykket i Chest 1993;104:189-96, fastslår at en karbohydratrik diett gir betydelig høyere CO2-nivåer i KOLS-pasienter 30-90 minutter etter måltidet, og effekten varer i omkring 1.5 time.  De konkluderer derfor med at en fettrik diett ser ut til å være mer gundstig for KOLS-pasienter.

En fjerde studie, denne gjengitt i Annals of Internal Medicine fra desember 1985 testet ut en diett bestående av 28% kalorier fra karbohydrater og 55%  kalorier fra fett. Studien gikk over 14 dager og viste en 22% forbedring i lungefunksjonen. I tillegg ble  kalori-inntaket  høyere på denne måten. Ved undervekt er dette et viktig poeng, for når lungene tar mye plass er det lite igjen til mat. Hyppige og kaloririke måltider må da være en fornuftig løsning.

Vektøkning

Til tross for at det meste av mediadebatten om karbohydrater er forvrengt og har overfokus på slanking og overvekt, vil en som er undervektig etter en justeringsperiode kunne øke vekten siden kroppen nå  får en bedre hormonbalanse. I tillegg vil magen, som ser ut til å være et svakt punkt hos alfa-enere , få en sjanse til å normalisere seg. Dette vil igjen styrke næringsopptaket, og dermed være med på å forbedre den generelle helsen.  Min alfa-ener var nede på 65.8 kilo på sin 189 cm høyde i november 2010. Nå ligger han stort sett stabilt på en morgenvekt på 68,5-69 kilo og en kveldsvekt på mellom 69-70. Etter en uke på sykehus med lungebetennelse og  elendig mattilgang mistet han et par kilo. Det meste er heldigvis tilbake igjen.   Men min alfa-ener har alltid vært den tynne typen, så der han er nå er sannsynligvis hans normalvekt.

Så langt har vi ikke funnet noen grunn til å endre kostholdet. Søtbehovet er forsvunnet, energien er jevn og trivselen så høy man kan fiorvente med en slik diagnose liggende i bakhodet.

Men hva med kolesterolet????

Takk, bare bra! Vi sørger for jevnlige målinger av både totalkolesterol, LDL, HDL og triglyserider. Etter en viss økning opp til 7.8 det første halvåret stabiliserte det seg på 6.8 med forbedrede  innbyrdes verdier. Kolesterolprofilen har nok neppe vært bedre!

Mat fra rene råvarer

Det inngår i dagliglivets handleturer å sørge for mest mulig rene råvarer som vi lager i stand fra grunnen av hjemme. Det er slutt på alle ferdigprodukter med noen få unntak. Etikettene leses med omhu. Dette fordi matvareindustriens hovedfokus er langtidsholdbarhet og lønnsomhet – og ikke din helse.

Med en lever som allerede jobber hardt og kan være ekstra utsatt for skader er det ingen grunn til å tilføre mer tilsetningsstoffer enn de vi selv har kontroll over. Hvetegluten er tilsatt det utroligste av ferdigmat, transfett florerer og det er vanskelig å kombinere naturlige fettsyrers krav til lagring med opphold i varme butikkhyller med full belysning over blanke glassflaskene. Fettsyrer som skal eksponeres på denne måten er mer og mindre renset for de stoffene vi egentlig hadde bruk for. For dette er flyktige stoffer som harskner fort.

Samtidig må vi ha enkle retter som min Alfa-ener selv kan tilberede når Alfa-toeren ikke er til stede. Men med rene råvarer er det ikke så vanskelig – ei heller så tidkrevende. Man trenger ikke være fjernsynskokk for å lage mat som smaker!

Mer om dette i senere innlegg.

About these ads

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Følg

Få nye innlegg levert til din innboks.

%d bloggers like this: